Bergensk dialekt!

Den bergenske dialekten blir ofte kalt Bergens bymål eller rett og slett bergensk. Den bergenske dialekten hører til de sørvestlandske dialektene, og et kjent trekk ved bergensk er bruken av skarre-r. Historiske grunner gjør det slik at bergensk er ulik de andre dialektene i områdene rundt. Opprinnelig ble det brukt rulle-r både i byen og nærliggende områder, men vi vet ikke akkurat når skiftet fra rulle-r til skarre-r kom, om det var før eller etter Hansa tiden. Skarre-r-en har i nyere tid spredd seg fra byen til flere og flere av kommunene rundt. Her er det nå vanlig at den unge befolkningen skarrer, mens den eldre befolkningen ruller. Bergensk var i tidlig forrige århundre ansett som et beroligende språk for barn, dette er i dag et ukjent fenomen som mange har glemt. Å ansette en bergensk barnepike var populært blant overklassen fordi barna oppførte seg roligere når barnepiken snakket vestnorsk.
Et særtrekk ved den bergenske dialekten er mangelen på hunkjønn. Alle substantiv som på andre dialekter regnes som hunkjønn blir bøyd på samme måte som hankjønnsord. F.eks: Jenta blir til jenten.
Det er vanlig å dele de bergenske dialektene i fire undergrupper:
· Penbergensk.
· Moderat penbergensk.
· Moderat gatebergensk.
· Gatebergensk.
Gatebergensk er den mest vanlige varianten.